Nye gjødsellager aktuelle

01. april 2009, Per Olav Skjølberg i Norsk Landbruksrådgiving

Lagerkapasiteten for husdyrgjødsel har gått ned gjennom de siste årene. Økning i besetningene har i liten grad blitt kompensert med utvidelse av gjødsellageret.

Prisoppgang på kunstgjødsel gir dramatisk verdiøkning på husdyrgjødsla. Penger spart er penger tjent.  Legg derfor gjødselplanen tidlig. Målrett innkjøpene av kunstgjødsel. Kontakt bygningsplanlegger dersom manglende lagerkapasitet hindrer optimal bruk av husdyrgjøldsla.

Ulike lagertyper krever ulikt handteringsutstyr, og er lurt å tenke fortsatt bruk av dagens handteringsutstyr for husdyrgjødsel før man velger type og form på tilleggslageret. Dersom tiden er inne for å skifte noe av handteringsutstyret, vil valgmulighetene være større.

Tilleggslagre for husdyrgjødsel kan bygges på mange måter, og prisen kan bli lavere enn det du i utgangspunktet tror. Tidligere valgte de fleste å utvide gjødselkjelleren. Det er konstruksjoner som er arbeidskrevende å bygge. Stigende priser på innleid arbeidskraft gjør at en kjellerutvidelse i dag blir dyrere enn frittstående tilleggslagre.

Frittstående tilleggslagre bygges oftest uten tak. Vi må ta hensyn til nedbøren når lagerkapasiteten skal beregnes. I Trøndelag regner vi i gjennomsnitt en meter til lagring både av nedbør, og den tømmeresten som blir igjen når alt er kjørt ut.  Høyden økes i nedbørrike- og reduseres i nedbørfattige strøk av regionen. Dype lagre er mer effektive enn grunne lagre. Når vi øker lager høyden fra 3 til 4 meter, øker den utnyttbare delen av volumet fra 66 % til rundt 75 %. 

Gjødselvareforskriften stiller krav til sikringstiltak for slike anlegg. Vegg eller gjerde skal minimum rekke 1, 5 meter over terreng, og det skal være klatreavviser på toppen. Det skal også være innvendige stigetrinn, eller annen anordning, slik at det er mulig å komme seg ut fra lageret fra innsiden.

De mest vanlige frittstående lagrene som brukes i dag er omtalt nedenfor.

Betongkummer
Veggene kan enten bygges av elementer, eller de kan være plasstøpte. Vegghøyden varierer fra 3 til 4 meter. Diameteren kan være nærmest ubegrenset stor når det brukes elementer. Plasstøpte kummer har begrenset diameter.  Det kan legges tak over kummene, om ønskelig. Det kan med visse begrensninger fylles opp med masser utvendig, slik at de fleste typer handteringsutstyr kan brukes. Begrensninger på utvendig fylling og nedgraving må avklares med leverandøren av veggene. Betongkummer har en lang forventa holdbarhet, og et nærmest ubegrensa bruksområde. Prisen blir ofte høyere enn de andre typene av frittstående lagre.

Stålplatekummer med innvendig duk
Disse settes oppå bakken på et komprimert lag av sand eller grus. Vegghøyden er tre meter. Maksimal diameter er 17 meter. Totalvolumet i den største kummen er på 680 kbm, men når det tas hensyn til nedbør og tømmerest, er det effektive volumet på 450 kbm. Kummene kan leveres med duk eller poser, som separerer gjødsel, og vann fra nedbør. For små og mellomstore lagerutvidelser vil slike kummer være det billigste alternativet, forutsatt at vi ikke tvinges til å investere i nytt utstyr for omrøring og tømming.

Laguner
Laguner er utgravde groper i terrenget der gravemassene legges opp på kantene av gropa. Lagerhøyden er oftest rundt 4 meter. Tettesjiktet i golv og vegger er en kraftig duk, laget og godkjent for formålet. Sikringstiltakene er de samme som for kummene. Helningen på veggene bestemmes ut fra den graveskråen det er mulig å få til. Små laguner har derfor en stor overflate og et lite areal med flatt golv. De frarådes ved små og mellomstore lagerutvidelser, da andelen av nedbør blir uforholdsmessig stor i forhold til den gjødselmengden som kan lagres i dem. De fleste typer handteringsutstyr kan brukes, men det kan være behov for tilleggsinvesteringer, slik som kjøreramper og pumpekummer. Laguner er det billigste alternativet for store lagerutvidelser.

Se powerpointpresentasjon med oversikt over gjødsellager og priser.

 
 

Kommentarer

 Håvar Endre Hanger
Skrevet av:
Håvar Endre Hanger
17.11.2009 kl. 10:34
 
Kjempebra og informativ artikkel, Per Olav!
Velkommen til Norsk Landbruksrådgiving! :-)